Ved veis ende…

Ti uker har gått siden jeg kom tilbake til Norge etter oppholdet mitt i Zambia, og det har virkelig vært en spennende tid og sommer.

Først og fremst har det vært godt å få være mye sammen med kjæreste, familie og venner, og generelt nytt den norske sommeren på godt og vondt. Jeg har fått vært på noen korte ferieturer og også fått deltatt i to fantastiske bryllup!

Men på den annen siden har sommeren vært en tid som har blitt brukt til ettertanke og det å kjenne på følelser jeg ikke har kjent før. Det er ikke barebare å komme tilbake til Norge etter et så langt opphold i et land og en kultur som er så annerledes fra det jeg alltid har kjent som trygt og godt.

I helgen arrangerte NIF det som for oss frivillige blir det siste felles opplegget vi har i denne utvekslingen: hjemkomst seminar. Alle vi frivillige var samlet i Oslo og har hatt det veldig fint sammen. Over to dager har vi delt erfaringer, diskutert, evaluert og hatt mange gode samtaler. Vi har hatt det moro sosialt på kveldene og det har vært godt å ha noen å snakke med som kjenner til hva det faktisk er du har vært igjennom!

Terese having her presentation

Me having my presentation

Lunch time!

Vivi looking beautiful as always!<3

Arnt, Terese, Kalle and Frank

Terese, Vegard and Arnt

Det mest spennende fra helgen var vi vel alle enige om at var opplegget vi hadde med psykolog Torkjell. Han snakket mye om hva som for oss var et hjem og hvilke faktorer som er viktige for at vi skal føle oss hjemme. Dette tok han videre for å få oss til å tenke over hvilke utfordringer og følelser man støter borti når man så kommer til en ny kultur, i en ny by, i et nytt land. Plutselig har man ingen ting av det man føler som trygt og godt lenger, og man er nødt til å bygge opp noe selv for å føle seg som hjemme. Det tar tid, men etter en stund vil man føle seg mer og mer hjemme på dette nye stedet, og etter ti måneder som vi var borte, så føles kanskje dette nye stedet mer som et hjem enn det trygge, gode du opprinnelig kom fra.

Torkjell talking about difficulties concerning us coming home

Torkjell talking about difficulties concerning us coming home

Men hva skjer så når man skal vende hjem igjen? For mange så er dette en veldig blandet følelse. Det er stor glede fordi du skal hjem til venner og familie, men samtidig blir det fort en stor sorg fordi man forlater noe kjent og kjært, venner og familie. Det er derfor fort gjort at mange får store reaksjoner på å komme hjem, og Torkjell nevnte mange ulike «symptomer».

Symptoms

Symptoms

For de fleste her hjemme i Norge er det vanskelig å se for seg at det kan være et stort problem å komme hjem igjen, man kommer jo hjem til venner og familie, god standard på hus, dusj og do, vaskemaskiner og et samfunn som fungerer vanvittig bra. Vi kommer jo hjem til Norge, verdens beste sted å bo! Men på et vis så er det ikke sånn det fungerer for oss som faktisk kommer hjem. Ingen kan virkelig skjønne og forstå hva vi har vært med på og den forandringen av oss selv som vi har gjennomgått. Noen kan kanskje si at de kan skjønne at det ikke er lett, men til syvende og sist så er det faktisk umulig å virkelig forstå hva vi har vært igjennom og hvorfor det er så vanskelig å komme tilbake. Man har bygd opp et liv, man har blitt en del av en kultur og et lokalsamfunn, og man har sannsynligvis endret seg veldig som person. Samtidig så har ikke de som har vært i Norge vært med på denne endringen og opplevelsen, og da er det fort gjort at man føler seg veldig alene, utilpass, sliten og deppa, til tross for at man samtidig er glad for å komme hjem. Det kan også være vanskelig å finne forståelse hos venner og familie rundt tankene og følelsene man sitter igjen med, rett og slett fordi de ikke aner hva vi har vært med på. Det var derfor kjempegodt å møte de andre frivillige igjen og kunne snakke med noen som skjønner akkurat hvordan du har det og hvorfor du har det sånn! Det kan være vanskelig å godta at man faktisk er deppa og sliten, men også derfor var det utrolig godt å sitte sammen med de andre frivillige og høre at samtlige av oss kunne «checke» av nesten alle punktene på «symptomlista» til Torkjell!

All the volunteers paying attention to Torkjell’s presentation

Finding our strenghts

Torkjell gjennomgikk også hvordan man skal håndtere det å komme hjem, og vi arbeidet mye med å finne ulike styrker hos oss selv og hverandre. Både styrker som vi alltid har hatt, og styrker vi har opparbeidet oss det siste året. Vi fikk så oppgaver og tips til hvordan vi kan bruke disse styrkene til å gjøre overgangen til «det vanlige livet» litt lettere.

Show initiative

Optimism

Live right now!

Torkjell explaining

Hele helgen var utrolig fin og givende, men samtidig var det vemodig at dette faktisk var siste punkt på programmet for oss. Oppholdet mitt i Zambia er på en måte blitt et tilbakelagt kapittel, noe som er veldig trist å tenke på. Men FOR en opplevelse det har vært! Jeg har hatt det så bra, så utfordrende og så frustrerende som jeg aldri før har hatt det. Jeg har lært vanvittig mye om den afrikanske kulturen og ikke minst om meg selv, og jeg vil absolutt si at jeg er et helt annet menneske etter dette oppholdet enn hva jeg var før jeg dro. Jeg har sett en livsglede og kjærlighet jeg aldri før har vært borti, jeg har fått venner for livet, møtt vidunderlige barn, og ikke minst fått enda en flott familie! Året har vært altfor mye stanging av huet i veggen og irritasjon, men det er det som har gjort det hele til en fantastisk opplevelse jeg aldri ville vært for uten. Og ja, jeg hadde absolutt gjort det igjen om jeg fikk muligheten!

Nå vender jeg tilbake til mitt vanlige og «kjedelige» liv, men med utallige nye opplevelser og erfaringer under huden som jeg håper å holde på og dra nytte av i årene som kommer!

Tusen takk til Norges Idrettsforbund og Fredskorpset som ga meg muligheten til å få min livs opplevelse, og ikke minst takk til alle dere som har fulgt meg på reisen!

Zikomo kwambiri!!

– Chikondi

All the volunteers from Norway and Southern Africa

Me and my hostfamily

Me and my lovely boys!